Hurtigmeny:
Toppmeny:
Aktuelt 2010
Undersider:

    Er du sikker på at teleslyngene virker?

    Ved mange høyere utdanningsinstitusjoner er det montert teleslyngeanlegg i undervisningsrom. NTNU ble overrasket da de nylig testet ut sine installasjoner – de fungerte slett ikke slik de var ment å gjøre.

    Artikler om hjelpemider

     Rapport om teleslynger ved NTNU
    YIT testet alle teleslyngene ved NTNU, og her er den tekniske rapporten.  (7,0 KB)

    I hovedsak er det tre hovedtyper av assisterende lyttesystemer, Teleslynge, FM-anlegg og IR-anlegg, og de tre variantene har både fordeler og ulemper. Teleslynge er et hjelpemiddel som overfører lydsignal fra en lydkilde, for eksempel via en mikrofon. Kort fortalt er teleslyngen en enkel ledning som monteres omkring et rom eller en del av et rom. Ledningen tilkobles en forsterker og signalet kan dermed oppfattes av spolen i et høreapparat. En viktig fordel med teleslynge er at den er diskret, og at den er kostnadsfri for den som mottar signalene. Den fremste ulempen er at teleslynga sprer signaler over et større område enn det arealet slynga omslutter.

     

    NTNU og mange andre utdanningsinstitusjoner har hatt god dekningsgrad når det gjelder undervisningsrom med teleslynger, men det hjelper lite når teknologien ikke virker. Rådgivningstjenesten ved NTNU trodde teleslyngene fungerte, og overraskelsen var derfor stor da en student med nedsatt hørsel meldte fra om at ingen av teleslyngene virket. Disse tilbakemeldingene førte til at NTNU måtte ta en totalgjennomgang av teleslyngeanleggene.

     

    Firmaet YIT er totalleverandør av slike tjenester til NTNU, og har gjennomført kartleggingen som raskt konkluderte at NTNU har store utfordringer i når det gjelder nytteverdien av teleslyngene. Kartleggingen avslørte:

    • Overhøring mellom undervisningsrom, og da særlig der hvor uvisningsrommene ligger tett på hverandre. I ett tilfelle slo teleslynga gjennom til alle rom på samme plan og til alle rom i på planet over.
    • Elektromagnetisk støy ved mange av slyngene
    • Dekningsgraden tilfredsstilte i mange tilfeller ikke normen, og økt forsterkning førte til økt overhøring.

    I tillegg til overhøring var det også utfordringer knyttet til mikrofonmangel og dårlig utstyr. NTNU tester nå ut om IR-anlegg kan erstatte teleslynga der hvor undervisningsrom ligger tett. Teleslynge er likevel et viktig og nødvendig hjelpemiddel i mange situasjoner.

     

    Definere behovet

    Morten Langrind fra Briskeby skole og kompetansesenter mener det viktigste som kan gjøres i forkant av installering er å være tydelige på hva som er behovet. En grundig gjennomgang av hva rommet skal brukes til, hvor ofte det blir benyttet av hørselshemmede brukere, hvor mange hørselshemmede som vil samles der og hva slags størrelse rommet har, er viktig å spørre seg før hørselsteknisk utstyr velges.

     

    Når det kommer til innkjøp av hørselstekniske hjelpemidler mener han derfor det er viktig å definere behovene godt før en tar valg om hva slags utstyr som skal satses på.

    - Det er viktig å definere hva rommet skal brukes til og hvem som skal bruke det for å velge utstyr som er best tilpasset behovet. Deretter kan en presentere dette for aktuelle leverandører og få pristilbud, sier Langrind.

    Han er ikke ukjent med at det kan være en del komplikasjoner med feil valg av utstyr, og mener derfor forarbeidet bør gjøres ordentlig. Ved nybygg er det også en fordel å bestemme seg for hva slags utstyr som skal satses på i en tidlig fase.

     

    Kontrollrutiner

    Langrind mener det ikke er uvanlig at hørselstekniske hjelpemidler er installert i forsamlingslokaler, men at det av ulike grunner ikke fungerer som det skal.

    - Det er mange ting som kan skje med slikt utstyr. Det kan være en forsterker som har gått varm, batterier som ikke er skiftet eller en stikkontakt som er dratt ut. Altså ingen store feil, men noe som blir et problem når det ikke blir oppdaget, sier Langrind.

     

    Langrind mener kontroll av slike hjelpemidler ofte kan være et forsømt område.

    - Ofte er det slik at det er ingen som kan vite at det ikke virker før det kommer en med hørselshemming og sier fra at noe er galt, sier Langrind. Han mener det ofte er enkle grep som kan bli gjort for at systemet skal virke. Utfordringen er bare å få satt disse grepene i system.

    - Jeg vil råde de som skal bruke slike hjelpemidler til å lage en avtale med leverandøren slik at de kommer årlig for å sjekke at det fungerer. Alternativt kan det investeres i et apparat som måler om alt virker, sier Langrind.

    Han mener også det kan være smart å invitere noen med hørselsnedsettelse som kan sjekke ut hvordan lyden blir for dem som skal bruke hjelpemidlene.

    - Det er viktig å huske på at teknisk utstyr ikke er absolutt over tid. Det må sjekkes ut jevnlig og bli lyttet til. Gode rutiner for dette er sentralt, sier Langrind.

    Informasjon og kontakt
    Ønsker du mer basisinformasjon om hørsel kan det være lurt å se på Statped sine sider om temaet hørsel. Her finnes også detaljert informasjon i et dokument om hørselstekniske hjelpemidler (dokumentet er en pdf som åpner i dette vinduet).
    Det er flere leverandører av både produkter og tjenester når det gjelder assisterende lyttesystemer. NTNU sin leverandør heter YIT (YIT er landsdekkende), og Thor Berg i Trondheim kan kontaktes for tekniske spørsmål eller veiledning videre. Send e-post til thor.berg@yit.no, så kan han hjelpe dere videre.

    Kontaktinformasjon:
    Redaktør: Universell* v/ Kjetil Knarlag
    NTNU
    Tlf.: +47 73 55 06 80, Mobil: +47 977 100 21
    Kontakt redaksjonen: epost til redaksjonen
    For informasjon om Universell*: kontakt oss
    Utviklet av Bennett AS. Copyright © 2010. All rights reserved.