Optimal student - drikker jeg mye?

Optimal student

Handelshøyskolen BI i Trondheim har nylig inngått avtale med Kompetansesenter for Rus (KORUS) om å ta i bruk Optimal Student - et internettbasert selvskåringsverktøy. BI inviterte alle studentene sine til å reflektere over egne alkoholvaner.

Fokus på studenters alkoholkultur

Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34) fastslår viktigheten av å fokusere på alkoholkultur blant studenter. Helsedirektoratet og Kompetansesentra for Rus (KORUS) har fulgt opp gjennom å lansere «Optimal student», et internettbasert selvskåringsverktøy. Formålet er å få studentene til å reflektere over eget alkoholforbruk. Flere læresteder har inngått kontrakt med KORUS om å bruke Optimal student som ledd i det rusforebyggende arbeidet. Handelshøyskolen BI i Trondheim, samt Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Hedemark har nylig invitert studentene sine til deltakelse i Optimal student. Hvorfor inngår læresteder avtaler med KORUS om å ta i bruk Optimal student?

Studiekonsulenten som ble inspirert

Universell kontaktet studiekonsulent Gunhild Stuen ved Handelshøyskolen BI i Trondheim. - Jeg representerer BI i Regionalt rusnettverk i Midt-Norge, og ble svært inspirert etter å ha fått presentert Optimal student der på et møte i sommer. Jeg ba ledelsen om at BI inngår avtale med KORUS slik at vi også kunne ta i bruk Optimal student. Først og fremst som et verktøy for å fange opp studenter som har problemer, men også for å rette fokus på studentenes alkoholkultur. - Jeg fikk grønt lys og allerede i september inngikk vi avtalen, smiler Gunhild fornøyd.

Alle gode ting er tre

- Innføringen av Optimal student hviler på et tre-kantsamarbeid mellom Handelshøyskolen BI, KORUS og Studentsamskipnaden i Trondheim (SIT), fortsetter Stuen. KORUS har ansvar for å gi oss verktøyet, samle inn data og fortolke resultatene. SIT sin rolle er at helsesøster på campus tilbyr studenter i faresonen mulighet for samtale, og vurderer behov for henvisning til fastlege og spesialisthelsetjenesten. BI som lærested, koordinerer undersøkelsen internt og vi i studieadministrasjonen tilbyr studenter som ønsker det en prat og inviterer til refleksjon - et lavterskeltilbud.

Sosiale medier er tatt i bruk

- Vi har brukt Instagram og Facebook i promoteringen, fortsetter Gunhild. På Instagram kjørte vi en Selfie-konkurranse med oppfordring om å legge ut et bilde av seg selv foran plakaten #Optimalstudent. Videre har vi hatt en stand på campus før undersøkelsen, hvor vi informerte om Optimal student. Vi har hengt opp plakater på sentrale steder og kjørt informasjon på våre informasjonsskjermer. Vi erfarte at da at mange studenter var interesserte og ville snakke om dette.

- Selve undersøkelsen har vært svært enkel å gjennomføre, forteller Gunhild. Alle de 1180 studentene våre fikk epost med informasjon og lenke til undersøkelsen. 418 studenter besvarte (211 kvinner og 207 menn), og med svarprosent på 35 % er vi veldig fornøyde. Studentene fikk en personlig og individuell tilbakemelding om alkoholvanene deres er innenfor det som anses å være lav risiko, eller om de befinner seg i risikogruppen. Det ble også gitt informasjon om hvor de kan få hjelp og bistand til å samtale vedrørende sine alkoholvaner hos helsesøster ved SIT, fastlegen eller ansatte i studieadministrasjonen.

Har BI-studentene et urovekkende høyt alkoholforbruk?

- Vi har nå mottatt en rapport fra KORUS som viser resultatene, og denne skal vi bruke aktivt i det rusforebyggende arbeidet. - Omtrent 1/3 av studentene kommer ut med et risikofylt alkoholkonsum - kvinner og menn kommer nokså likt ut faktisk.

- Vi ønsket at Optimal skal gi oss bedre innsikt i alkoholkulturen blant studentene våre og det har vi fått, forsetter Gunhild. - Målsetting vår var at Optimal student skulle bidra til at den enkelte student fikk bedre innsikt i egne alkoholvaner. Resultatene viser at 44 % av studentene gir uttrykk fra at de reflektert noe over eget alkoholforbruk, og at de viser en viss vilje til å vurdere sitt forbruk. - Det er imidlertid urovekkende 12 % av studentene som oppgav at de ikke hadde tenkt å endre sine alkoholvaner (56 %), er i risikosonen. Tallene viser at 17 % av de studentene som svarer at tror de drikker omtrent det samme som sine medstudenter, faktisk drikker betydelig mer!

Vi skal ta grep!

- Resultatene fra kartleggingen gir oss et godt utgangspunkt for vårt arbeid med å skape et inkluderende og godt læringsmiljø for våre studenter. Tverrfaglig arbeid, tidlig innsats og forebyggende tiltak tror vi er en hensiktsmessige måte å møte disse utfordringene på, og derfor er samarbeidet med både studentsamskipnaden og KORUS så viktig for oss. – Nå skal saken legges frem for LMU hvor vi skal diskutere gode forebyggende grep, avslutter studiekonsulent Gunhild Stuen.

Studentene er positive

- Jeg synes det er bra at BI har tatt i bruk Optimal Student, sier Studentpolitisk ansvarlig Elena Nyborg. - Det å snakke om alkoholforbruk er kanskje litt sårt for noen, og fra mitt ståsted så er jeg positivt overrasket at så mange har tatt undersøkelsen. - Det er urovekkende at omtrent 1/3 av studentene kommer ut med et risikofylt alkoholkonsum. Elena er opptatt av mulige feilkilder. - Det å skrive ukentlig forbruk blir for mange ganske feil. Jeg tror spørsmålet med fordel kunne i stedet vært de siste fire ukene, fordi mange studenter har ekstrajobber og helgejobber og når de har fri tar de seg en fest, forklarer Elena. – Timingen var også litt dårlig, fordi folk hadde nok begynt å prioritere eksamen, samt at det var mange andre undersøkelser ute samtidig.

Hvordan vil BIS følge opp resultatene?

– BIS arrangerte nettopp «Fylla på hylla”. Et alkoholfritt tiltak hvor vi møttes på skolen på ettermiddagstid og spilte spill, spise pizza og koblet litt av i eksamenstida. Dette ble godt mottatt av studentene, sier Elena. – Vi deltar også i det Regionale rusnettverket her i Midt-Norge for læresteder innen høyere utdanning. Her henter vi inspirasjon og deler gode rusforebyggende tiltak som for eksempel felles faddervaktordningen i Trondheim i høst.

- Vi forventer nå oppfølging fra administrasjonen og ledelsen, både til de som er i risikosonen, samt støtte til flere sosiale alkoholfrie arrangementer og et tettere samarbeide med BIS fremover om forebygging og fremtidige alkoholfrie arrangementer.