Å respektere andre innebærer å se en gang til!

Hvordan håndtere utfordringer knyttet til ulike diskrimineringsgrunnlag som kjønnsidentitet, etnisitet, religion, funksjonshemming eller sosial bakgrunn? Er læringsmiljøet ved din institusjon trygt og inkluderende – eller utrygt og ekskluderende?

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved UiO og Studentparlamentet UiO inviterte i april ansatte og studenter til læringsmiljøseminar vedrørende hvordan skape trygge og inkluderende praksiser i UiOs ulike læringsmiljøer. Studentmassen vokser, og diskrimineringsvernet utvides. Universell deltok på seminaret for å høre mer om hvordan håndtere utfordringer i undervisningssituasjoner knyttet til ulike minoritetsposisjoner og diskrimineringsgrunnlag, fordi dette har relevans ved alle høgskoler og universiteter. 

Et inkluderende og trygt læringsmiljø gjelder også i forholdet mellom lærer og student, studentene imellom og lærerne imellom, i klasserom og ellers i daglig samvær. Medstudenter og lærere kan imidlertid være usikre på hvorvidt forskjeller mellom minoriteter og majoriteten skal tematiseres, og mange lurer på hvordan de kan gjøre dette på en inkluderende måte. UiO hadde invitert spennende foredragsholderne som delte sine tanker og synspunkter, og som bidro til en spennende dag med dialog og mange gode refleksjoner.

Sterkt - men komplisert lovverk

Claus Jervell hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), startet dagen med å lede oss gjennom lovverkets irrganger. - I Norge vil jeg si vi har et godt, men svært omfattende lov- og regelverk når det gjelder å hindre diskriminering og fremme likestilling. Vi har mange virkemidler for å forhindre ulovlig forskjellsbehandling, men få sanksjonsmuligheter, sa Jervell. - Enkelte hevder at lovverket er som en Rolls Royce, men med folkevognmotor, sa en spøkefull Claus Jervell. - Det er viktig at lærestedene i praksis følger opp sin tilretteleggingsplikt, og aktivitets- og rapporteringsplikt. LDO får mange henvendelser som gjelder graviditet og permisjon, men får også henvendelser som gjelder tilrettelegging av studier og eksamen, tilgang til bønnerom, vitnemål og kjønnsidentitet i forbindelse med skifte av kjønn, samt positiv særbehandling av kvinner. – Den gode nyheten er at regjeringen har varslet at de skal lage en ny universell diskrimineringslov. Det er viktig at den ikke svekker rettighetene, og at den nye loven gir nemnda sanksjonsmuligheter. Jeg vil oppfordre lærestedene til å sette seg godt inn i diskrimineringsvernet og å bruke lovgrunnlagene på en fornuftig og praktisk måte, avsluttet Claus Jervell.

Gode holdninger og verdier er smittsomt

Masterstudent og rådgiver for LLH, Luca Dalen Espseth, innledet med å fastslå at et inkluderende læringsmiljø starter med gode rollemodeller blant faglærere. - Dersom de har gode holdninger og verdier som bidrar til inkludering av mangfoldet, er min erfaring at dette smitter over på studentene.  – Det er for eksempel mange ulike faktorer som kan gi oss transpersoner utfordringer, alt fra selve vitnemålet, til forutinntatte holdninger blant ansatte og medstudenter, til den fysiske utforming av læringsmiljøet. - Hvorfor er det for eksempel sånn, at de aller fleste toaletter og garderober er skiltet med Menn og Kvinner? Kan de ikke like gjerne bare vært merket med det de er – nettopp toaletter eller garderober og hvorvidt de er tilrettelagt/Universelt utformet?  

Klasseforskjeller eksisterer fortsatt innen akademia

Ifølge forfatter og rådgiver for FN-sambandet, Malin Lenita Vik, er det fortsatt betydelige klasseforskjeller i Norge. Hun jobber for tiden med boken «Klassereise på Blindern» som er basert på egne erfaringer fra studietiden. -Det å bli inkludert i læringsmiljøet når en ikke har samme sosiale bakgrunn som majoriteten av studentene, ble for meg en stor utfordring. Jeg vokste opp med fattigdom, og opplevde mange sosiale problemer som ga meg «sorte hull» i basiskunnskapen, fortalte Malin til en rørt forsamling. - Jeg har ikke vokst opp i et hjem der det var vanlig å lese aviser eller følge med på nyheter. Mine foreldre kunne ikke bistå meg økonomisk, hjelpe meg med studievalg eller lese gjennom oppgaver for meg, slik foreldre med høy utdannelse og inntekt kunne. – I mitt møte med de andre studentene, ble denne forskjellen forsterket og det ga meg lav mestringsfølelse. En mestringsstrategi ble å se etter andre jenter i samme posisjon som meg, og danne en gruppe med de - slik som de utenlandske jentene gjorde. I tillegg vil jeg si at det å ha faglærere som var opptatt av å se og snakke med alle studentene sine, var svært viktig for min opplevelse av å være inkludert, avsluttet Malin.

Hvem, hva, hvor?

Jan Grue, postdoktor i sosiologi v/Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UIO, mente lærestedene bør legge for dagen en mye større bevissthet rundt skillet mellom det å ha en funksjonsnedsettelse (som har med individets kropp å gjøre) og funksjonshemming (som skyldes faktorer som ligger i samfunn og samfunnsstrukturer).  - Vi må bort fra at det er den som har en funksjonsnedsettelse, eller som føler seg diskriminert, som alltid skal ta opp problemene. Det er jeg nokså lei av, sa han engasjert. - Det er institusjonene som har ansvaret for å tilrettelegge for mangfoldet, og en ting som jeg tror går igjen ved de aller fleste læresteder er informasjonsmangelen, sukket han. – Lærestedene må bli flinkere til å beskrive hvordan de fysiske studentfasilitetene ser ut, de må informere om hvordan undervisningen er lagt opp, hvor og hvordan studentene kan få tilgjengelig studielitteratur osv. osv., oppfordret Jan Grue energisk.

Muslimske kvinner stigmatiseres

Ilham Skah, MA-student i Multicultural and International Education ved HiOA, var opptatt av å bygge ny forståelse og en bro mellom muslimske kvinner og oppfatninger i det norske samfunn. - Min erfaring er at fordommer oppstår som følge av for lite kunnskap, sa Ilham. - Det er dessverre slik at en del studenter opplever å bli diskriminert på grunn av sin religion, fortsatte hun. - Islam har blitt et sikkerhetsproblem, og assosieres med negative hendelser av svært mange. Muslimske kvinner blir ofte omtalt som undertrykte, og ses på som en trussel mot samfunnets likestillingsverdier, og utsettes ofte for stigmatisering og generaliseringer, fortalte en engasjert Ilham. - Funn fra min forskning viser imidlertid at muslimske kvinner snakker opp for seg selv, og det ser ut til at de utvikler et nytt forhold til islam - med en annen retning enn sine foreldre. Muslim and feminist are a compatible combination, avsluttet en alvorlig Ilham Skah.

Vi må løfte blikket og tørre å ta diskusjonen

Prorektor Ragnhild Hennum oppsummerte seminaret med at UiO og andre læresteder i større grad enn idag, må tørre å diskutere slike spørsmål - som kan være vanskelige, men også lærerike.  - UiO har primært hatt blikket rettet mot kjønn og tilrettelegging, men nå må vi løfte blikket og erkjenne at det er flere grunnlag for diskriminering, sa Hennum. Hun lovet å bidra til oppfølging ved eget lærested på mange av spørsmålene som kom opp, og avsluttet med å tilføye at LMU er en av arenaene hvor slike diskusjoner hører hjemme. Elisabeth Rogg på STK avsluttet med at det er spesielt viktig at studiekonsulenter og lærere ser alle studenter enkeltvis med individuelle identiteter og status. Det ideelle er at undervisningen søkes lagt opp slik at enhver student opplever seg som relevant deltaker. 

LMU en arena for verdispørsmål

Universell lærte mye ved å delta på læringsmiljøseminaret ved UiO denne dagen. Vi håper at diskusjoner og refleksjoner også om vanskelige læringsmiljøspørsmål settes på LMU-dagsorden. Det er viktig at LMU deltar i diskusjonen om hvilke verdier og holdninger som skal prege læringsmiljøet, og det er viktig at studentene som skal inkluderes gis en stemme. Som Luca sa det på seminaret "Det er slitsom å være den det snakkes om, og hele tiden bli konfrontert med hva man er". Diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder, også i studenters læringsmiljø. Spørsmålene knyttet til likestilling og diskriminering er mange og spenner over et bredt spekter. De er interessante og det er viktig at vi tør stille de! 

Vi lar Claus Jervell få siste ordet - Å respektere andre innebærer å se en gang til – for under alle forskjellene er vi alle ganske like.