Å studere med Asperger syndrom og ADHD i høyere utdanning

For å bli bedre kjent med studiehverdagen og hva studentene med ADHD og Asperger syndrom opplever som hensiktsmessig tilrettelegging, har Universell intervjuet ni studenter.

Hvem er informantene?

Informantene ble hovedsakelig rekruttert via større læresteder som har spesiell erfaring med studenter som har disse vanskene. Fire av informantene har Asperger syndrom og fem har ADHD. Studentenes utdanningsbakgrunn er svært variert, og det er god spredning med tanke på alder og kjønn. Syv av ni informanter oppgir å ha psykiske tilleggsvansker, samtlige har fått diagnosen i voksen alder, men det er stor variasjon i hvor lenge de har opplevd å ha diagnosen.

I den skriftlige veilederen presenteres studentenes erfaringer i sin helhet i kapittel 2, mens det i det følgende vil trekkes frem høydepunkt fra studentenes erfaringer.

Studier på godt og vondt

Studentene med Asperger syndrom uttrykker en grunnleggende motivasjon for å studere for kunnskapsutviklingens skyld. De gir uttrykk for at de liker å studere, men at utfordringen ligger i hvordan de skal omsette det de lærer i besvarelser og i eksamenssituasjonen. Videre er det en tendens at de har en nysgjerrighet og interesse for å lære om sin egen situasjon og forstå mer om sosiale relasjoner.

Å studere med ADHD beskrives som en krevende prosess bestående av mange hindringer til tross for at utdanning er et sted de får utspring for sin kreativitet og sitt engasjement innenfor de temaene de interesserer seg for. Engasjement og energi forstås å være et tveegget sverd for informantene, da det er vanskelig å regulere energinivået selv. Studentene med ADHD ser ut til å trives generelt godt som student når de har blitt kjent med seg selv i studentrollen, da de i løpet av studiene lærer å studere med de vanskene de har, bruker egenskapene riktig og finner strategier for hvordan de skal mestre de utfordringene som kommer.

Faktorer som studentene rapporterer som spesielt utfordrende i høyere utdanning er knyttet til studieteknikk, uklare forventninger til egen innsats og mestring, det sosiale læringsmiljøet og åpenhet om diagnose.

Ettersom ADHD og Asperger syndrom er usynlige vansker har studentene et vanskeligere valg om hvorvidt de skal være åpen om funksjonsnedsettelsen eller ikke. Informantene i disse intervjuene har stort sett opplevd positive følger av å være åpen, selv om det også oppleves risikabelt å være det, andres forutinntatthet tatt i betraktning. Likevel velger studentene å være åpen i de situasjonene det har en hensikt og/eller de føler en tilhørighet i relasjonen.

Tilrettelegging som gir nytteverdi

Både studenter med ADHD og studentene med Asperger syndrom trekker frem mentorordningen og ressursgrupper som tiltak som har hatt stor betydning for deres studiemestring, både sosialt og faglig. I begge ordningene får studentene erfaringsutveksle med studenter i samme situasjon, de blir sett og får oppfølging og bistand til å planlegge ukene sine som bidrar positivt til gjennomføring. Tiltak som tilrettelagt lesesalsplass og samtale med tilretteleggingsveileder ved lærestedet blir også nevnt som vesentlige virkemidler som fremmer studiemestring for studentene.

Alle studentene har stor nytte av smartmobiler når de skal organisere sin studiehverdag. Sammen med Pomodoro- teknikken er det enklere å legge planer og følge disse for samtlige studenter i intervjuene. Tett oppfølging av psykiater for å finne egnet medisinering påvirker studentene med ADHD i stor grad når det gjelder å skape gode rutiner, god konsentrasjon og døgnrytme. Studentene med Asperger syndrom opplever best flyt og mestring når det er klare rammer og tydelige forventninger fra omgivelsene. Det er en hårfin grense mellom studietid og fritid, og ingen av studentene nevner at fritiden er en arena for å hente energi og motivasjon til skolearbeidet, snarere tvert imot da samvittigheten gnager når ikke skolearbeidet prioriteres.

Forventning og ønske om tilrettelegging

Ingen av studentene hadde spesifikke forventninger om tilrettelegging av studiet når de startet i høyere utdanning, men etter å ha fått mer innblikk i studielivet, egne vansker og behov har flere innsett at de trenger mer bistand fra lærestedet. Studentene ønsker generelt mer oppfølging og veiledning i løpet av semestret og i forbindelse med eksamen enn de får i dag.

Bra for alle - nødvendig for noen

Når vi utforsker erfaringene og anbefalingene informantene har med tilrettelegging i høyere utdanning, er det interessant å se at svært mange av deres ønsker om forbedring langt på vei er universelle tiltak som kan være til stor nytte for alle studenter, selv om de er spesielt nødvendig for studenter med vansker grunnet ADHD og Asperger syndrom. Mange av virkemidlene er både gjennomførbare og lite ressurskrevende for forelesere og støtteapparat, uavhengig av størrelse og organisering av tilretteleggingsarbeidet på lærestedet.