Hørselshjelpemidler

For å få hjelpemidler må hørselsnedsettelsen være varig (minst to år) og hjelpemidlet må være nødvendig og hensiktsmessig for at personen skal fungere bedre. Er det behov for hjelp til utredning og utprøving, sendes henvisningsskjema for bistand til NAV Hjelpemiddelsentral.

Dersom hørselstapet er så stort at det er nødvendig med høreapparat, kan det gis stønad til dette. Personer med tinnitus (øresus) kan få stønad til tinnitusmaskerer. Det kreves rekvisisjon for å få høreapparat eller tinnitusmaskerer. Det er hørselssentralen ved sykehuset eller øre – nese - og halsspesialist som kan gi en slik rekvisisjon.

Hørselshemmede, døve eller døvblinde kan få tolk eller tolk- ledsagerhjelp.

De fleste rettigheter til tolketjeneste er hjemlet i lov om folketrygd. Rettighetene omfatter tolkehjelp til høyere utdanning, skaffe seg eller beholde arbeid, ved helsetjenester, rehabilitering og til daglige gjøremål. Daglige gjøremål omfatter rett til tolk etter behov i tilfeller der tolkehjelp ikke er hjemlet i andre lover og regler.

NAV Hjelpemiddelsentraler i Akershus, Møre og Romsdal og Nordland har tilbud om fjerntolking via bildetelefoner som kan vise levende bilder (videofon). Både lyd og bilde overføres gjennom bildetelefonen, og tolken trenger dermed ikke være fysisk til stede under tolkingen.

Hvilke type tolkemetode det er behov for, avhenger av situasjon, type hørselshemming og om hørselshemmingen er kombinert med synshemming. NAV Tolketjeneste foretar en vurdering ut fra oppdragets art og vil også finne ut om det skal brukes én eller flere tolker.

Bruk av to eller flere tolker kan gjøres på flere måter. To eller flere tolker utfører sitt arbeid i intervaller. Intervallene kan variere fra 15–20 minutter, 1 time, 2 timer, en halv dag osv. Variasjonene avgjøres sett opp mot innhold, kompleksitet og intensitet på oppdraget.

Studenter kan få tolk eller tolk-ledsagerhjelp på høgskoler og universiteter. Tolking på høgskole og universitet er regionalisert i noen områder. I disse regionale områdene er tolkene til en hver tid plassert fysisk på høgskolen eller universitetet og skal betjene alle brukere på disse studieplassene. Dette administreres av følgende hjelpemiddelsentraler:

  •   Akershus med fylkene Østfold og Oslo
  •   Hordaland med fylkene Rogaland og Sogn og Fjordane
  •   Sør-Trøndelag med fylkene Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag.

Ved utenlandsopphold må studiestedet bekrefte at dette er en obligatorisk del av utdanningen og man må søke spesielt om tolk til utlandet. Søknaden sendes til hjelpemiddelsentralen i det fylket der studenten er folkeregistrert.

Studenten kan ha rett til samtaleapparat eller samtaleforsterker for å kunne delta i kollokvier og sosiale sammenhenger. Samtaleapparat kan også benyttes i klasserom/auditorium for at studenten skal få med seg undervisningen og spørsmål fra medstudenter. Alternativet er IR-anlegg eller teleslynger som det forventes at studiestedet har tilrettelagt lokalene med. Hørselshemmede kan ha rett til lytteutstyr til TV og data, mobilslynge for å høre mobiltelefonsamtalen direkte i høreapparatene. Det finnes også andre hjelpemidler for å bedre funksjonsevnen ved hørselsnedsettelse og døvhet og som kan dekkes av folketrygdloven. Det er viktig å ta hensyn til hørselshemmede i undervisningsplanleggingen slik at de rommene som har teleslynge blir brukt av de studentene som trenger utstyret.

Ved nedsatt hørsel, døvhet eller døvblindhet kan det være behov for varslingsutstyr. På studiestedet er det viktig at alle studenter blir varslet når brannalarmen går. Her vil det være en tilsvarende ansvarsdeling med hva som er universell tilrettelegging og lærestedets ansvar, og hvilke behov studenten har for individtilpasset utstyr via folketrygden.