NAV- veilederen

NAVlogo

Studenter med nedsatt funksjonsevne møter av og til hindringer i studiehverdagen som krever støtte ut over det en utdanningsinstitusjon kan tilby den enkelte student. Denne veilederen er beregnet på ansatte i høyere utdanning og er utviklet i tett samarbeid med NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse.

Studenter som trenger bistand fra NAV i forbindelse med utdanning, forholder seg til NAV-kontoret der de er folkeregistrert. Dette kontoret har hovedansvaret for studenten, selv om andre enheter i NAV bistår med utredning eller vedtak.

Hjelpemiddelsentralene er ressurs- og kompetansesenter for NAV-kontorene i arbeidslivssaker og for kommunene på utlån av hjelpemidler og bistand på hjemmearenaen.

Kontaktpersonen på studiestedet kan ta kontakt med hjelpemiddelsentralen dersom det kan være aktuelt med teknisk tilrettelegging. Hjelpemiddelsentralen kan låne ut produkter, eller gi råd og veiledning knyttet til vanlige produkter som kan være spesielt egnet for studenter med nedsatt funksjonsevne.

Hvorfor får ikke studentene de samme virkemidlene og tiltakene?

Alle som kommer til NAV blir behandlet individuelt. Studenter har ulike mål, forutsetninger og behov. NAV-kontoret bruker samtaler, vurderinger, regelverk som kan være skjønnsbasert eller rettighetsbasert for å lage planer som omfatter den enkeltes mål og hva som må til for å nå målet.

Noen av stønadene som NAV har er såkalte rettighetsbaserte med muligheter for ankebehandling. Hjelpemidler er eksempler på dette. Andre virkemidler er underlagt andre finansieringsformer og har fylkesvise variasjoner. Ett eksempel på dette er virkemidlet mentor. Det betyr at like bistandsbehov kan utløse ulike former/mengder/omfang av støtte.

Denne veilederen skal gi en oversikt over alle de ulike virkemidlene som NAV rår over for å gjøre studiehverdagen tilgjengelig for studenter med nedsatt funksjonsevne. Det er viktig at samhandlingen mellom kontaktpersonen på studiestedet, den enkelte student og NAV er god for at sluttresultatet skal kunne bli så godt som mulig. 

De ulike budsjettene varierer fra fylke til fylke og de varierer fra virkemiddel til virkemiddel. Et annet og like viktig element som budsjettstørrelser er søknadsbehandlingen. Det er viktig å beskrive behovet på en god og saklig måte, fordi saksbehandling er en prosess hvor skjønn er med i bildet. Det er vanskelig i en veileder å gi konkrete svar på alle de spørsmål som reiser seg i jobben med å tilrettelegge for studenter, men denne veilederen skal kunne vise frem det som finnes av virkemidler for studenter som trenger tilrettelegging. Det er viktig å være klar over at NAV ønsker å hjelpe studentene, men de som skal behandle søknadene har rammer for saksbehandlingen som de må forholde seg til.

Hver utdanningsinstitusjon er pålagt å ha en kontaktperson og en handlingsplan for et godt læringsmiljø for studenter med nedsatt funksjonsevne. Disse organiseres på ulikt vis, noen har en sentral kontaktperson, andre har kontaktpersoner ute i fagmiljøene (fakultet, avdeling, institutt). Andre har igjen tilretteleggingstjenester med flere ansatte. Vi vil i denne veilederen bruke «tilretteleggingstjenesten» som begrep, uavhengig av størrelse, rolle og arbeidsfelt.

Tilretteleggingskontakten på lærestedet bør spørre de aktuelle studentene om de har en Individuell plan (IP). Individuell plan er en rettighet for de som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter Helse- og Omsorgstjenesteloven, Spesialisthelsetjenesteloven og Psykisk helsevernloven. Målet med studiene og hvordan studiesituasjonen bør tilrettelegges, er ofte beskrevet i planen. Dersom studenter med store tilretteleggingsbehov ikke har en Individuell plan, bør kontaktpersonen på studiestedet anbefale studenten å skaffe seg en.

Vi anbefaler at tilretteleggingstjenesten benytter seg av nav.no for å finne aktuell og ytterligere informasjon om de tilretteleggingsmulighetene som er i NAV-systemet.