Veileder for arbeid med ADHD og Asperger syndrom

Hvordan er studiesituasjonen for studenter med ADHD og Asperger syndrom? I 2014-2015 har Universell samarbeidet med nasjonale kompetansesentra, tilretteleggingskontakter og studenter med å samle kunnskap og erfaringer om studenter med ADHD og Asperger syndrom i høyere utdanning. Arbeidet har resultert i en veileder, som skal sikre økt forståelse om vansker og egnet tilrettelegging for studentene i målgruppen.

Bakgrunn for arbeidet

Lærestedene har over lengre tid rapportert om et økende antall studenter som har ADHD og/eller Asperger syndrom i høyere utdanning. Dette gjenspeiler seg i Universells læringsmiljøundersøkelse fra 2012, hvor hele 1,7 % av studentene rapporterer å ha en form for nevroutviklingsforstyrrelse. Mange av disse studentene har omfattende utfordringer i studiesituasjonen som er både tids- og ressurskrevende å følge opp.

På en side er det mange sammenfallende behov for disse studentene. På en annen side, utgjør dette en mangfoldig gruppe med usynlige vansker, hvor det som fungerer kompenserende vil variere i stor grad. Kunnskap om dette mangfoldet gir et godt grunnlag i arbeid med å finne egnet tilrettelegging for disse studentene.

Fremgangsmåte og datamateriale

Det er viktig å påpeke at arbeidet med veilederen har blitt til i samarbeid med praktikere, så vel som fagfolk og studentene selv.

For å skaffe en oversikt over lærestedene sine erfaringer på området ble tilretteleggingskontakter ved alle universiteter og høyskoler invitert til å besvare en kartleggingsundersøkelse. I alt 12 læresteder fullførte registreringen, og utvalget representerte god geografisk spredning og ulik størrelse på institusjonen. I tillegg har Universell intervjuet ni studenter med ADHD og/eller Asperger syndrom for å bli bedre kjent med hva som fungerer fremmende og hemmende i deres studiehverdag. Vi har også hentet erfaringer fra andre land for å utforske likheter og ulikheter i oppfølgingen av disse studentene.

Gjennom hele prosjektperioden har Universell fått god støtte og konstruktive innspill fra en referansegruppe bestående av nasjonale kompetansesentra og tilretteleggingskontakter ved utvalgte læresteder.

Innhold og bruk

Hensikten med veilederen er å bidra til et større kunnskapsgrunnlag om studentene i målgruppa. Veilederen skal gi dybdekunnskap og fungere som en verktøykasse og oppslagsverk i det daglige arbeidet med tilrettelegging i høyere utdanning. Hovedfunn og våre anbefalinger presenteres på nettsiden mens hele veilederen kan lastes ned i sin helhet i ressursboksen eller bestilles i en skriftlig utgave ved henvendelse til Universell.

Den skriftlige veilederen er strukturert i to hoveddeler, hvor del én inneholder de første fem kapitlene som består av:

  • Dybdekunnskap om diagnosene (kapittel 2)
  • Erfaringer fra studenter med ADHD og Asperger syndrom (kapittel 3)
  • Lærestedenes erfaringer med gode tilretteleggingstiltak (kapittel 4)
  • Erfaringer fra utvalgte læresteder i utlandet (kapittel 5).


Del to har som formål å gi anbefalinger om hensiktsmessig tilretteleggingspraksis og være en verktøykasse i det daglige arbeidet. Her presenteres:

  • En oversikt over anbefalte tiltak for studentene (kapittel 6)
  • Offentlige ressurser man kan støtte seg på (kapittel 7)
  • Tips om lesestoff, dokumentarer og applikasjoner som kan øke kunnskap og forståelse både for støtteapparat og studenten selv (kapittel 8).

Målgruppen

Målgruppen for veilederen er fortrinnsvis rådgivere som arbeider med å tilrettelegge for studenter med funksjonsnedsettelse i høyere utdanning. Samtidig vil den kunne tilby relevant kunnskap til rådgivere i videregående skole, slik at de kan bistå studentene med veiledning i overgangen til høyere utdanning, og sikre at studentene tar tidlig kontakt vedrørende sine behov. Studenter med ADHD og Asperger syndrom er en forlenget målgruppe, og kan ha spesielt glede av ressursdelen i kapittel 8.1.

Behov for en veileder

I arbeid med tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne er det et grunnleggende prinsipp at rettighetene kommer som følge av hjelpebehov og vansker, ikke av diagnose i seg selv. Hva som fungerer kompenserende for en student er ikke nødvendigvis egnet for en annen student med samme diagnose. En utfordring i dag er at mange studenter har en forventning om at diagnosen automatisk vil føre til spesifikke tilretteleggingstiltak. Flere rådgivere møter også studenter som reagerer på at de ikke har blitt varslet om hva de har krav på av tilrettelegging. Slik er fokuset ofte på hva de har rett på som følge av at de har fått diagnose, og ikke på hva de sliter med og dermed hva som kompenserer for dette.

I andre del av veilederen, kapittel 6-8, er intensjonen å gi tilretteleggere kunnskap om ressurser og verktøy som gjør de mer i stand til  å avgjøre hvilke tilretteleggingstiltak som vil være hensiktsmessig fra student til student. Spesielt delkapittel 8.2 gir en oversikt over spørsmål som kan være virkningsfulle å stille i en kartleggings- eller veiledningssamtale med studentene for å sammen finne egnet tilretteleggingstiltak tilpasset den enkelte sin studiesituasjon.

Vi håper veilederen kan være til nytte i det videre arbeidet med tilrettelegging.

Læresteder som ønsker bistand fra Universell eller som har spørsmål til kartleggingen, kan gjerne sende en henvendelse til Universell på vår epost-adresse