Masterprogram om funksjonshemming og samfunn

Ønsker du å kunne mer om studentene du møter når du jobber med tilrettelegging? Ønsker du økt forståelse og mer kompetanse om funksjonsnedsettelse og funksjonshemming i et samfunnsperspektiv? Da er det mulig å søke opptak eller ta enkeltemner på studieprogrammet «Funksjonshemming og samfunn» ved NTNU.

I møtet med studentene kan mange føle at de kommer til kort når det gjelder kunnskap om ulike funksjonsnedsettelser, og hvordan ulike behov skal ivaretas på best mulig måte. Vi vet alle at det er studenten selv som har mest kunnskap om sine utfordringer og behov. I mange sammenhenger vil likevel ansatte som arbeider med å tilrettelegge for deres studiehverdag ønske å ha mer faglig tyngde for å forstå studentene bedre, og lettere kunne gi råd både til studentene og til egen organisasjon.

Noen lærer masse av å snakke med kolleger, fagpersoner eller studentene selv. Andre melder seg på kurs, enkeltemner eller et helt studie for å få større forståelse for fagfeltet og for å møte studentene på en bedre måte.

Det finnes flere læresteder som tilbyr studier om funksjonsnedsettelse, funksjonshemming eller lignende. Universell har møtt professor Patrick Kermit som underviser på Masterprogrammet «Funksjonshemming og samfunn» ved NTNU. Masterprogrammet er et tverrfaglig samfunnsvitenskapelig studium som gir kompetanse om de konsekvenser funksjonsnedsettelse har i hverdagen, og hvordan samfunnsskapte barrierer virker funksjonshemmede.

Fleksibelt studium

For de som vil «lukte litt» på masterstudiet eller bare interesserer seg for ett bestemt emne, er det mulig å melde seg opp som privatist til eksamen i de valgfrie emnene og følge undervisningen i disse. Kermit forteller entusiastisk at det for eksempel er mulig å gjøre det med de første 15 studiepoengene av kurset «Funksjonshemming og samfunn». Hvis dette vekker interesse er det mulig å bygge videre på faget med andre emner.

Kermit understreker at undervisningen er lagt opp slik at det tas hensyn til studenter som er i jobb og studenter som ikke bor i Midt-Norge. «Vi er et studietilbud for studenter som er her på heltid, men undervisningen er komprimert på åtte enkeltuker: fire om høsten og fire om våren. Da er det undervisning i blokk fra morgen til kveld og den som er i jobb eller har lang reisevei slipper å ta mye fri eller måtte reise mye».

I tillegg kan man gjennomføre studiet med lavere progresjon enn de fire semestrene det er normert til og det viser seg at mange studenter tar studiet ved siden av arbeidet og bruker da mellom seks og åtte semestre på studiet, legger Kermit til.

Hvem søker på dette studiet?

Tradisjonelt sett har de fleste studentene på masterprogrammet en helse- eller sosialfaglig grunnutdanning, men i nyere tid har også studenter med treårig bachelor i samfunnsvitenskapelige fag som statsvitenskap og pedagogikk også søkt. Kermit forklarer at de har sørget for å ha åpne formuleringer i studieplanen når det gjelder hvem som har adgang og det er ikke satt noen krav til praksis. «Vi ønsker oss en studentgruppe som er sammensatt på tvers av ulike utdanninger. Mange av studentene våre har i tillegg yrkeserfaring fra ulike virksomheter hvor funksjonshemming har en sentral plass. Slik erfaring er en stor ressurs for faget og alle studentene», påpeker Kermit. 

Studiet står i en internasjonal tradisjon som historisk sett har vært både radikal og kritisk til å sykeliggjøre mennesker med funksjonshemming. Kermit understreker at studieprogrammet forvalter perspektiver som er fruktbare og høyst relevante når det gjelder tilrettelegging i høyere utdanning. – «Eksempelvis tilsier antidiskrimineringsprinsippet at vi som er lærere på et universitet plikter å tenke gjennom om vi med våre undervisningspraksiser minsker tilgjengeligheten til høyere utdanning for grupper av funksjonshemmede studenter. Et sentralt poeng i tenkningen om universell utforming og individuell tilrettelegging er at vi må ha praksiser som er tilpasset alle, istedenfor at enkeltmennesker, for eksempel funksjonshemmede, må streve ekstra for å tilpasse seg fellesskapet», forklarer Kermit entusiastisk.

Foruten å lære mer om disse perspektivene selv, kan studieveiledere og tilretteleggingskontaker i høyere utdanning også informere studenter som er usikre på hva de vil studere om at studiet finnes. For mange studenter som har nedsatt funksjonsevne kan det være spesielt berikende å lære mer om funksjonshemming i et samfunnsperspektiv.

Mangfoldige fordypninger og muligheter i arbeidslivet

På spørsmål om hva studentene velger å skrive om på masteroppgaven, hadde Kermit mange eksempler som illustrerer at spennet er bredt. «En student har skrevet om å være student med usynlige funksjonsnedsettelser, og en annen student har skrevet om universell utforming av bygningsmasse på NTNU. Andre tema som har blitt belyst er etikkdiskusjonen om døve barn og inn-opererte høreapparater (cochleaimplantater), erfaringer med borgerstyrt personlig assistent (BPA) og voksnes døve kommunikasjonserfaringer», gjengir Kermit oppspilt. I skrivende stund foregår det også to prosjekter under planlegging som vil utforske funksjonshemmede studenter med henholdsvis Asperger syndrom og studenter med dysleksi, avslører han.

Ofte har studentene klare tanker om hva de vil fordype seg i på masteroppgaven. Andre ganger kan det være nyttig med inspirasjon utenfra, og dersom man sitter å ruger på idéer til tema som kan være interessante å få belyst, er det en klar oppfordring fra studieprogrammet: «meld inn behov og forslag til hva studentene våre kan fordype seg i». Slike bestillinger kan gi kunnskap man kan ta med tilbake til arbeidshverdagen og tilretteleggingsarbeidet for studenter i høyere utdanning. Allerede i dag kan man søke opp relevante masteroppgaver som ligger elektronisk ute på diva-portalen.

Men hvor blir det av studentene etter endt utdanning, ville vi vite, og Kermit hadde svaret klart. Studentene har i hovedsak hatt, eller har fått jobber i offentlig sektor: NAV, kommunal virksomhet knyttet til funksjonshemming og undervisningssektoren. «Rektoren på Norges siste døveskole i Trondheim har master i funksjonshemming og samfunn, og flere av våre tidligere studenter er i gang med å søke relevante stipendiatstillinger og sikter seg mot en forskerkarriere», forteller Kermit.  

Tilbakemeldinger fra studentene

De ansatte på studieprogrammet er stolte av alle de gode og konstruktive tilbakemeldingene studentene har gitt opp gjennom årene. De oppgir at de er opptatt av å lytte til og samarbeide med studentene, og at veien fra tilbakemelding til endring er kort. «Som et fagmiljø som er en del av den internasjonale forskningsfronten på feltet må vi arbeide kontinuerlig for å forbedre kvaliteten på det vi tilbyr. I tillegg til mastergradsstudenter er det også et stort antall funksjonshemmingsforskere som har avlagt mastergraden sin her hos oss, og de har i sin tur vært med på å styrke fagmiljøet både på NTNU og på våre søskenutdanninger», legger Kermit til.

For mastergradsstudent Øyvind Snipstadhar studiet bidratt til en ny forståelse av funksjonshemming. Han er ikke i tvil om at masterprogrammet vil være et godt supplement i fremtidig arbeid. «Ettersom holdninger og praksis i dagens samfunn i stor grad bygger på en medisinsk forståelse av funksjonshemming, tenker jeg at den kunnskapen jeg har tilegnet meg vil være et nyttig verktøy for å kunne formidle en måte å tenke på som jeg opplever er en mangelvare i dagens arbeidsmarked og i samfunnet generelt», forklarer Snipstad. På den måten vil Snipstad bidra til å spre kunnskap om dette videre i sine omgivelser.  

Samarbeid med lignende utdanninger

Høgskolen i Harstad tilbyr masterprogrammet «Master i funksjonshemming og deltakelse», som tar opp lignende elementer som i masterprogrammet ved NTNU. Også her har man mulighet til å ta studiet i eget tempo - på deltid og/eller ved siden av jobb.

Familien av fagmiljø som tilbyr masterutdanninger som tematiserer funksjonshemming er temmelig liten, og Kermit avslører at til tross for at de konkurrerer om de samme studentene har de god kontakt og samarbeid med Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Sør-Trøndelag og andre læresteder.

Uansett hvor man velger å studere er det viktig å utvikle og spre kunnskap om dette fagfeltet til flere. Masterprogrammet er et program i tiden og de har en ambisjon om at de også i fremtiden skal være blant de beste ved å fortsette å bidra til å heve faget nasjonalt og internasjonalt. Det er bare å merke seg søknadsfristen til årets opptak og søke innen 15.april!

 

Faktaboks

  • Masterprogrammet har fire hovedkomponenter: Først (1) selve kurset ”Funksjonshemming og samfunn” (22,5 studiepoeng) som man tar i løpet av de to første semestrene sammen med (2) faget ”Vitenskapsteori – og metodeemner” (22,5 studiepoeng). I løpet av de tre første semestrene kan man velge (3) valgfrie emner på til sammen 30 studiepoeng. Eksempler på slike emner er ”Bioetikk og funksjonshemming” eller ”Døvhet og samfunn”. Avslutningsvis skal man skrive en masteroppgave som er en skriftlig fremstilling av et selvstendig vitenskapelig arbeid i et tema innenfor faget. Masteroppgaven tilsvarer 45 studiepoeng, og arbeidet foregår under veiledning.
  • Det er mulig å melde seg opp i enkeltemner, og studiet lar seg kombinere med jobb
  • Det er mulig å komme med «bestillinger» på masteroppgaver, ved å foreslå tema som kan utforskes nærmere.
  • Mange masteroppgaver ligger allerede ute på nett. Søk etter relevante ord på diva-portalen