Hørselshemmede studenter

Illustrasjonsfoto av studenter med høreapparat

En hørselnedsettelse kan være både synlig og usynlig for omgivelsene. Hvordan har egentlig studenter med nedsatt hørsel det i høyere utdanning? Universell oppsøkte HLF Briskeby Kompetansesenter og Johanne Dahll Fossen for å utforske nettopp dette. De tilbyr individuell veiledning og kurs til både studenter og støtteapparat.

I læringsmiljøundersøkelsen Universell gjennomførte i 2012 var det kun 0,5 % av studentene som opplyste om hørselnedsettelse. Kriteriene for å krysse av var den gang imidlertid «sterk nedsatt hørsel», og vi har fått signaler om at det ikke gir et fullstendig og autentisk bilde av antallet studenter som har en hørselnedsettelse. Ifølge HLF Briskeby Kompetansesenter er det svært mange studenter som har nedsatt hørsel som vil påvirke studiesituasjonen, spesielt når de ikke uttrykker til støtteapparatet at de trenger bistand, fordi de heller vil klare seg selv.

Utfordringer i høyere utdanning
Kompetansesenteret møter mange elever og studenter med hørselshemminger og har bred erfaring med hva som er utfordrende for disse studentene i utdanningssammenheng. Som for studenter flest, forsvinner støtteapparat som foreldre, lærere, PPT og StatPed ved overgangen fra videregående skole til høyere utdanning, og Dahll Fossen ser det som en stor utfordring at studentene selv må definere utfordringer og behov knyttet til eget hørselstap og ta initiativ til tilrettelegging av studiesituasjonen.

- Ikke alle studenter er klare for å ta dette ansvaret, og det fører til stort underforbruk av viktige, kanskje avgjørende tilretteleggingstiltak, forklarer Dahll Fossen, som mener at en viktig årsak til dette er at mange opplever nedsatt hørsel som skambelagt, og man ikke ønsker fokus på egen funksjonsnedsettelse.

Uansett strategi eller holdning til hørseltapet, forklarer hørselshemmede studenter til Kompetansesenteret at det oppleves som slitsomt å opptre som sin egen advokat. Dahll Fossen bruker lydforsterkende anlegg som eksempel når hun forklarer at de opplever det som ubehagelig å stadig minne om sine behov i utdanningssammenheng.
- Dette fører til høy grad av slitenhet og stort underforbruk av mulige tilretteleggingstiltak, legger hun til.

Utdanningsinstitusjonene består flere steder av eldre bygninger med klasserom – og auditorier som ofte har ugunstige lytteforhold, støyfylte omgivelser og forelesere som ikke nødvendigvis kjenner studentens vanlige utfordringer i studiehverdagen.
– Slike forhold kan hindre studentens tilgang til læring og kreve ekstra innsats og energi, som over tid kan gi høy grad av stress og i verste fall generere andre handikapp som utbrenthet, erklærer Dahll Fossen.

Kurs for studenter med nedsatt hørsel
Etter å ha fulgt hørselshemmede studenter som har strevet med – eller falt ut av studier på grunn av utfordringer knyttet til hørsel, dukket idéen om å utvikle et kurs for disse studentene. Fra før hadde HLF Briskeby i en årrekke drevet suksessfulle NAV tilpasningskurs for hørselshemmede i yrkeslivet som opplever samme type utfordringer som studenter med nedsatt hørsel. Dahll Fossen avslører at det er viktig å arbeide forebyggende med slike vansker for å ta tak i utfordringene på et tidlig stadie. 

Dahll Fossen forteller at motivasjonen for å opprette et slikt kurs økte når HLF Briskeby de tre siste årene drev prosjektet «Brått voksen», som var finansiert av Extrastiftelsen.
– Prosjektet rettet seg mot hørselshemmede studenter og fokus var kunnskap om og mestring av studiehverdagen. Erfaringer fra prosjektet førte til iverksettelse - og styrking av tiltak rettet mot den enkelte students myndiggjøring, og Studentkurset var endelig en realitet, opplyser Dahll Fossen. At slike kurs er hjemlet i Folketrygdloven § 10-7 gjør at kurset får enda større kvalitetsstempel, legger hun til.

Kurset er for hørselshemmede studenter som normalt benytter seg av talespråklig kommunikasjon, også kjent som «tunghørte». Kurset finansieres av NAV med en egenandel på kr. 525,- pr. samling.
– Graden av hørselstap vil variere mellom deltakerne, og disse studentene vil ha andre type utfordringer og hensiktsmessige tilretteleggingstiltak enn døve. Både de som allerede er i et studie og de som planlegger å påbegynne et studie innen nær fremtid er aktuelle for kurset, fastslår hun.

Studentkurset består av to samlinger som hver går over 3 dager. De to samlingene holdes med 2 måneders mellomrom, og kursdeltakerne får hjemmeoppgaver mellom samlingene. Dahll Fossen kunne fortelle at første samling har temaet "Mitt hørseltap og studiesituasjonen" som fokus, hvor innholdet tar utgangspunkt i studentens praktiske studiehverdag og helhetlige situasjon.
– Her vil vi stimulere til økt innsikt i eget hørseltap og konsekvenser av det. Deltakerne får også kjennskap til studiestedets ansvarsområder, rettigheter opp mot NAV og andre instanser, orientering om hørselstekniske hjelpemidler, om gode tilretteleggingsmuligheter og ikke minst om egne mestringsstrategier når det gjelder kommunikasjon, utdyper Dahll Fossen.

Kurset fremstår som å ha en helhetlig profil, med tanke på at andre samling vil omhandle "overgangen til arbeidslivet". Også her vil egne mestringsstrategier stå sentralt, men denne gangen i forhold til det å stå i arbeid og kommunisere sitt hørselstap til en arbeidsgiver. Områder som praksisperioder under studiet, jobbintervju og jobbsøknad med fokus på hørseltap er områder som vil bli belyst.

Dahll Fossen forklarer at målsettingen for kurset er å bidra til myndiggjøring av studenten til å analysere og ta kontroll over egen studiesituasjon. Dette gjøres ved å gi kunnskap om hørsel, om muligheter i utdanningssystemet og om gode mestringsstrategier.
– Vi skal heller ikke undervurdere effekten av å treffe andre kursdeltakere i samme situasjon, legger hun til.

Erfaringer og tilbakemeldinger på kurset
Våren 2015 er første gang Studentkurset arrangeres. Første samling ble unnagjort i februar, og tilbakemeldingene fra de 10 studentene som deltok var svært gode.
– Ord som kjempebra, lærte masse, interessante emner, og overraskende nyttig informasjon, var svært gledelige tilbakemeldinger som tilsier at deltakerne var godt fornøyde med første samling, uttrykker en smilende Dahll Fossen.

Som arrangør av kurset har hun fått god bekreftelse på at kurset er viktig og riktig for målgruppen. På forrige samling erfarte hun at verdien av erfaringsutveksling er stor, noe som medfører at de vil satse mer på gruppearbeid og øvelse i fortsettelsen.
– Vi så det som svært nyttig å øve på å definere egne behov og på å presentere et hørselstap. I tillegg ser vi at flere kan tjene på individuell oppfølging for på den måten å se løsninger og muligheter for den enkelte, refererer Dahll Fossen, som på nåværende tidspunkt er mer opptatt av hvordan de skal nå ut til studentene med informasjon om kurset.
– Vi vet at det er mange hørselshemmede studenter i utdanning som strever, men vi har utfordringer med å få spredt informasjon om kurset godt nok, avslører hun.

Når Universell møtte kompetansesenteret var det ingen tvil om at det ikke bare var studenter med hørselsnedsettelse som bør kjenne til Kompetansesenteret. Foruten å tilby mestringskurs for grupper av hørselshemmede studenter tilbyr de spesialtilpassede tjenester til lærestedene.
– vi kan tilby skredddersydde kurs for alt fra tilretteleggingskonsulenter til andre fagpersoner, nikker Dahll Fossen samtykkende.

I dag finnes det ikke noe statlig tilbud til hørselshemmede studenter. Så vidt Universell er bekjent, hører det til sjeldenhetene at Statped tilbyr tjenester på individnivå til studenter i høyere utdanning. Dermed er HLF Briskebys tilbud til hørselshemmede studenter unikt og for mange nødvendig for å bedre mestre  studiehverdagen og for å hindre frafall fra studier. Med dette innblikket i Briskeby Kompetansesenter sitt arbeid anbefaler Universell å spre informasjon om kompetansesenteret til studenter med hørselshemninger og annet støtteapparat. Til orientering kan vi opplyse om at Studentkurset også vil tilbys neste studieår.

 

Mestringsguide for tunghørte - fra utdanning til arbeid

Er du mer interessert i tunghørte i overgangsfasen utdanning - arbeid kan Universell opplyse om at det nylig har blitt skrevet en fagrapport om hvilke mestringsstrategier og mestringsressurser tunghørte tar i bruk når de begynner i jobb. Prosjektleder Anne Marie Kjeka fra Høgskolen i Sør-Trøndelag har på bakgrunn av dette arbeidet også utformet en mestringsguide for tunghørte - fra utdanning til arbeid. Både fagrapporten og mestringsguiden kan lastes ned i boksen til høyre.